Hva gjorde at du bestemte deg for å utdanne deg innen sang?
Jeg begynte i kor som 8-åring, et pikekor i hjembyen min Kongsberg. Jeg gikk der i noen år, men syntes aldri at det var spesielt gøy. I flere år holdt jeg opp med sangen, og begynte ikke igjen før jeg gikk i kor på videregående. Skolen fikk besøk av en gjestelærer fra Sør-Afrika, i to måneder, - noe som forandret mitt syn på sang. I mine øyne var det ikke lenger noe man bare gjorde fordi man syntes det var morsomt, - det forandret seg til å bli en livstil, og det forandret mitt syn på hva som karakteriseres som en viktig og meningsfull jobb.

Men jeg lette fortsatt etter hva JEG skulle gjøre med mitt liv. Det var ikke før jeg var 22 år da jeg bestemte meg for å begynne hos en privat sangpedagog, at jeg kjente at jeg endelig hadde funnet min vei. Sangpedagogen min i Mjøndalen, hadde hatt flere elever som hadde gått på Kulturama, og som var fornøyde med skolen, - så han pushet meg til å søke, der jeg kom inn høsten 2006,

Hvor lang tar tok utdannelse?
Utdannelsen kan ta alt fra 1 til 2 år, avhengig om man kommer inn på andre året eller søker i det hele tatt. De to årene står alene for seg, men første året lærer man de grunnleggende teknikkene man trenger å ha med seg videre for å klare seg i bransjen, og ikke minst for å lære å kjenne sin egen stemme og hvordan den fungerer. Man jobber også mot et mer personlig uttrykk, man får scenevane gjennom små og store sammen henger, man lærer om hvordan man lettest mulig arbeider seg mot en bra tilstedeværelse på scenen og man ser om det her er noe man virkelig vil holde på med senere.

På det andre året, Yrkeslinjen som det heter, fokuserer de mer på at man skal gjøre egne sceneproduksjoner i klassen, men man får hele tiden hjelp og veiledning fra de utrolige flinke lærerne man har rundt seg. Man har flere spillejobber rundt omkring, ikke bare via skolen, men man tar ofte private gig også. Man lærer seg mye om bransjen og blir forberedt på hvordan det er der ute. Noen fortsetter målrettet mot en musikkarriere, andre tar en pause, i tillegg til at en del slutter helt.

Fortell litt kort om utdannelsen
Det er et krevende studie, og man må legge mye tid og arbeid i det hvis man vil få mest mulig ut av utdannelsen. På timeplanen står blant annet interpretasjon; tolkning av låter, sceneframstilling ; hvordan man skal oppføre seg på en scene/man lærer seg hvordan en skal snakke på scenen/litt drama, sangteknikk og stemmeteknikk ; hvordan en best mulig skal bruke stemmen, hvordan man skal synge i brystklang, hodeklang/falsett, hvordan man belter, twanger,- alle mulige begrep innen sang, tale ; der lærer man om hvordan man skal prate ordentlig, i hvilket stemmeleie stemmen din skal ligge i, hva du skal gjøre for å forhindre skader osv, vokalensemble ; korsang der man lærer seg å lytte til hverandre for å få en mest mulig homogen sound, og å synge i stemmer, teori ; musikkteori som blir delt opp i grupper utifra hvilket nivå man ligger på , og en gang i uka har vi felles ensemble, som vi har med musikere som også går på skolen.

Man må være målbevisst hele tiden for å komme dit man vil, men utgangspunktet kan være forskjellig for alle. Noen går fordi at de synes det er gøy å synge og vil lære mer, mens andre går der for å utvikle seg mot å bli en sanger eller artist, for å kunne livnære seg på dette senere i livet.

Jeg tror jeg lærte minst like mye om meg selv som jeg gjorde om musikk, sang og min egen stemme. Jeg visste egentlig ikke hva jeg gikk til, og hadde ikke så mye forventninger annet enn at jeg endelig skulle begynne å satse mot det jeg hadde leita etter i store deler av mitt liv. Min lidenskap.

Hva er ditt beste minne fra utdannelsen?
Mitt beste minne må nok være Sluttkonserten vår, "Det siste måltidet", som vi satt opp to kvelder i mai 2008. En perfekt avslutning på mine to år på Kulturama, spesielt mitt siste år. For da kjenner man allerede de fleste som skal gå, man kjenner lærerne og vet hvordan de fleste jobber. Man vet mer om hvordan man skal sette opp en produksjon, hvordan man felles jobber best mulig mot samme mål, og hva vi vil ha med og ikke ha med i en forestilling. Det fløt bare på, det var gøy og givende, vemodig og skremmende på samme tid. Vemodig for at man skulle gå hver sin vei, og begynne på nytt. Begynne på ordentlig, liksom... Ja, det er absolutt mitt beste minne.

Hvordan var studiemiljøet ved Kulturama?
Jeg synes det var et veldig bra studiemiljø ved skolen. Man jobber alltid tett ettersom klassene er så små (10-12 stk), man lærer fort at man må samarbeide bra, og man blir kjent med lærerne på en helt annen måte enn ved mange andre skoler. Utdannelsen er veldig følelsesmessig spesielt fordi det handler om ens stemme. Det er ens identitet, og det kan være vanskelig at noen skal pirke i den og forandre deg.

Og en ting jeg vil understreke er at studiet blir hva en gjør det til. Velger man å ikke møte opp, gjøre sine øvinger, lære seg sine tekster og gjøre teorileksen, framfor å jobbe hardt, være på skolen så mye som mulig og suge til seg alle råd og følge dem,- så er det ditt valg, men man får så mye mer ut av skolen om man gjør det en skal, og litt til. Forsøk å presse deg litt utover dine egne grenser for å se hva du kan få til, men kjenn også etter når du må hvile. Men som sagt, skolen blir hva man gjør den til. Hardt arbeid lønner seg!

Var det vanskelig å være norsk student ved en svensk skole?
Personlig synes jeg absolutt ikke det var vanskelig å være norsk student ved en svensk skole. Det meste funker som hjemme i Norge, men noen saker er jo annerledes. Som feks at svenskene bruker sitt personnummer veldig ofte, nesten hele tiden! Så mitt tips er å skaffe seg et papir på ligningskontoret der du bor der det står at du skal flytte til Sverige som student. Da får du med deg det til Stockholm, og går til ditt nærmeste skattekontor for å levere det. Da får du et svensk personnummer i posten etter ca 2 uker. Og når du har det, blir saker mye enklere.. (Som å gå til tannlege, lege, betale med kort i butikker osv.)

Hvordan var det å bo i Sverige som norsk student?
Lånekassa i Norge og det svenske CSN samarbeider, så man behøver ikke tenke på å låne i Sverige. Kulturama er godkjent som utdannelse innenfor Lånekassas kriterier. Studiebevis var vanskeligere å få tak i, siden skolen sa jeg skulle få det fra Lånekassa, mens Lånekassa sa omvendt. Jeg hadde aldri studiebevis, men er man under 26 år, behøver man ofte ikke studiebevis siden noen tog og busser har samme pris for ungdommer som for studenter. (Ungdom er opp til 26 år)

Vil du anbefale skolen til andre?
Absolutt. Tviler ikke ett sekund. Men jeg vil nok si at man burde tenke seg om før man søker. For å finne ut av om det er det du vil gjøre. Det er min mening.

Kulturama har også andre utdannelser, bla. innen film, dans, musikal og klassisk sang, der jeg har blitt kjent med andre nordmenn som også er fornøyde med skolen.

Hva jobber du med til daglig?
Jeg jobber som showartist i den svenske gruppa Showstars, og er prosjektleder sammen med den profesjonelle danseren Sigrun Birkeland (barndomsvenn av meg) for en dansekonsert som vi skal sette opp i Norge i februar. Der skal jeg selv stå for sangen. I tillegg til det har jeg nettopp fått vite at jeg har blitt tilbudt jobb som showartist for Sunwing Resort. Så jeg kommer til å jobbe utenlands fra februar 2009. I tillegg til det, så synger jeg lead i den Stockholmsbaserte jazzkvartetten Nordlys. I sommer fikk jeg også årets talentpris på 25.000 NOK som Kongsberg Jazzfestival gir ut hvert år.

Hvilke arbeidsmuligheter finnes det etter at man er ferdigutdannet?
Det finnes mye man kan gjøre. Men om man behersker både sang og dans, anbefaler jeg å gå på masse auditions for show-jobber etter endt studie. Det er en bra erfaring, man blir vant til å gå på audition og til slutt får man kanskje jobb. Jeg gikk ut fra Kulturama våren 2008, og allerede i august hadde jeg jobb i Showstars. Den jobben fikk jeg via kontakter på skolen, og det vil jeg også nevne at skolen er et bra sted å knyte kontakter på. Hele mitt nettverk har jeg derfra.

Mange har andre jobber ved siden av sangen,- før de finner det de vil gjøre. Man må være fleksibel, tålmodig, nysgjerrig, og frampå i den her bransjen, samtidig som ydmykhet lønner seg. Man må være klar for å ta mange jobber som man kanskje ikke vil ha i begynnelsen, hvis man vil komme seg framover, - eller så kan man helt enkelt starte noe eget om man har en idé og er kreativ. Men også der gjelder mange av de samme reglene jeg nevnte ovenfor.

Fler intervjuer med våra tidigare sångelever

Startsida Sångutbildningar